Per Måseide - tanken bak kurset Interaksjonsanalyse Språkpragmatikk Dagligspråks filosofi -ordinary language phil Sosiologisk farging Distanserer seg fra individuali, mentalistiske, psykologiske forklaringer på interaksjonsfenomen Relasjonelle Systemiske Strukturelle Overindividuelle Nært beslektet - deler felles bakgrunn Utv etter 2.verdenskrig Påvirket av faglig utv i den perioden Humanvitenskapsutviklingen Informasjonsteori og kybernetikk Alle observerbare sider ved atferd blir til informasjon - forståelsesrammer som gjør det mulig å gjøre atferd til meningsfull informasjon Skille signal og støy Videre def av kommunikasjon er for noe Nomal interaksjon - like stort behov for å forklare dem - som anomalitetene Sender - mottakermodell -> alle deltakere er produsenter og medprodusenter Natural history approach Biologien Etologien Grundige beskrivelser av faktisk forekommende aktiviteter Film, video Lydband og system for å reg. lyd Forskn skal forholde seg til fakt reg forekomster av interaksjon Strukturelle lingvistikken Begrepsystem for detalj analyse av... Transkripsjonssystem Goffmans påvirkning SPS - alle typer profesjonelle rel innebærer sosial interaksjon Profesjonalitet noe som bare kan forekomme i rel til noe og noen Analytiske tilnærminger sosial interaksjon - viktig for profesjonsstudiet Teoretiske Metodologiske Språkpragmatikk Språkbruk og språkbruksanalyse Hvordan brukes språk i konkrete, praktiske, sosiale settinger - hva gjør en med språket - hva gjør en når en snakker Språk som sosial handling Språkhandlingsanalyse Nærme seg sosiologi, antroplogi, folkloristikk Konversasjonsanalyse Snakk-i-interaksjon Sammenheng språkbruk og kontekst Institusjonelle, profesjonelle konstekster Profesjonell diskurs Institusjonell diskurs Naturalistiske studier eller in situ studier Positivisme eller objektivisme? Opp mot lingvisitikk der fagene har utv seg ved å konstruere eksempler, intell eksersiser ..... Selvsagt blitt viktig hvordan en registrerer dette.... Sammenfall i tid med teknologisk utvikling av lydband osv En rekke transkripsjonssystem Systemet skal gjengi det du er ute etter - synliggjøre det du er ute etter! Have på leselisten Kenden - filmopptak Ord og uttrykk Språk Utvika betydning Snakk - tale Ekpressive uttrykk Verbalspråk Diskurs Diskursanalyse Nært knytt til det språklige og verbalt språklige Tennon: Snakk og språkbrukanalyse ut over de gramatikalske og trad lingvistiske tilnærminger til språk Kulturanalytiske tradisjon Språk f2f-relasjoner Per Måseide: Språkpragmatikk - språk som sosial handlng Amerikansk pragmatisme Påvirka av skotsk realisme, opplysningstida Charles Sanders Pierce Pragmatiske maksime For å sikre meninga med et intell teor begrep - hvilke praktiske konsekvenser følge med nødvendighet av sannheten av det begrepet - summen av konsekvenser konstiuerer begrepets totale mening Går igjen det samme hos etnofenomenologien - Garfinkel - begrepenes praktiske betydning F.eks. mental sykdom William James Filosofiske problem må springe ut av praktiske aktivieter, virkelige erfaringer osv. Fil pos må ha praktiske konsekvenser Bare praksis som kunne teste sannheten av fil utsegn John Dewey Georg Herbet Mead Charles Horton Cooly Pragmatisk tegnteori Charles Morris (1903 - 79) Språkpragmatismen Student av Mead - red av Mind Science & Society Tegnteori - semiotikk Syntaks og fonetikk Setningene, ordene, lydene osv. Opptatt av skriftsspråk Idealspråk - hva er korrekte uttrykk Formalistisk og logisk disiplin Levy Strauss sterkt prega av strukturell ligvistikk Chomsky Semantikk Språkets mening Filosofer - språkfilosofer, logisk teori knytt til semantikk Kritikk av semantikken: umulig å lage formell analyse av en ytring for å komme fram til entydige meninger Fins for mange tydinger av ordet mening Avhengig av konteksten - brukssammenhengen Pragmatikk Bruken av kontekst for å gi en ytring mening Kontekst <> språk Språkpragmatikk Språkbruk som sosial aktivitet Språkbruk som praktisk virksomhet Språk som sosial kontekst Interaksjonens strukturelle forutsetninger Nedtoning av subjektivisme og mentalisme Språkfilosofi og pragmatikk Wittgenstein (89 - 1951) Tractatus Kritikken av hans første arbeid - Philosophical Investigations Den seine W som er viktig i vår sammeheng Forkasta oppfatning at språket hadde en funksjon: å vise oss virkeligheten og sannheten Ikke noe samsvar mellom virkelighet og språk Aktivitene som språket inngår i, regulerer språket og språkbruken Et ord kan ikke bare en mening Like mange meninger av ord som aktiviteter ordet inngår i Språkspill - language games Det finnes tall-løse språk Mange språklige aktiviteter Ikke bare lete etter et metaspråk - men være opptatt av mangfoldet av språklige aktiviteter Bruk av regler og regelforståelse Folk handler etter regler - jf. normsosiologien Grafinkel kritiserte Parsons for dette - cultural dope W ingen menneskelige handlinger kan forklares ved hjelp av regler - og vise til regler Reglene følges blindt? - nei reglene kan ikke styre oss om vi ikke kjenner reglene.... Stor innflytelse på sosiologier Peter Winch Fenolomenologisk sosiologi Alfred Schulch's kritikk av Parson osv. Sicorell sveitser? Garfinkel The cognitive, lingvistisk turn i sosiologien W bruken av regler vil alltid være avh av praksiser og vaner - som vi tar for gitt og som vi ikke har noe bevisst forhold til Bourdieu Etnometologiske tradisjonen Språkets mening kan bare forklares via språkets brukt - tilbake til språkspill Frikobla fra livsform blir språket meningsløst Brukssammenhengen som gir mening Verktøykistemetaforen Tenk på verktya i ei verktykiste: der er hammar, sag, vinkel, skrujarn, limboks, spikarar og skruar. Ordas funksjon er like ulike som de ulike vertøya sine. (Og i begge høve er det likskapar). 11 Mureren og assistenten Stein! Forvirrende - tilsynelatende likheten mellom orda - for bruken av de er ikke gjort synlig for oss Avviser korrespondanse - og literal meaning theory "Men du kan da ikke nekte for at f.eks. å huske er en indre prosess som finnes sted". Bildet av indre prosess stiller seg i veien for bruken ordet Utvendiggjøringen av det indre Opptatt av det vi kan sjå Finner igjen prosjektet hos Goffman og andre H.P. Grice (1913 - 1988) Grice was born in 1913 and died in 1988. He held positions at Oxford University and, after 1967, at the University of California, Berkeley. Grice is best known for his work in the philosophy of language, in particular, his analysis of speaker's meaning, his conception of conversational implicature, and his project of intention-based semantics. Dagligspråket må være regulert av annet enn logiske ordninger Det naturlige språket er like godt til å uttrykke presise meninger som det formelle språket Dialogisk Samhandling og språk henger uløslig sammen Konversasjonsmessige implikasjoner Gr. l. for teori - Teori om hvordan folk bruker språk Implikatur Vitkigste bidrag til språkpragmatikk i det heile Meine noe anna enn det som blir faktisk sagt Språk brukt innen ramme av samtale - får mening i lys av det foregår inne i samtalen Kan ikke forklare naturlig språk ut fra språkregler - men det finnes grunnleggende prinsipp av overordnede art Kooperasjonsprinsippet Folk tilpasser snakket til samtalen de er i Kvantitetsmaksimen Si så mye som er nødvendig for å produsere mening - men ikke mer Kvalitetsmaksimen Utsagn skal være oppriktig Relasjonsmaksimen Relevant Form-maksimen Skal være klar, unngå flertydighet .. som knapt alle følger helt og holdent At snakk som avviker fra prinsippene, er også meningsbærende Om prinsippa tilsynelatende blir bråtne så forholder taleren seg likevel til disse grunnleggende prinsippene Samtalen som er gjenstanden - ikke orda - snakk-i-sammenheng Mer info J.J. Austin (1911 - 1960) Semantikk utgangspunkt Setninger som er irrelevant om de er sanne eller usanne - dermed faller en del av semantikkens tradisjonelle tematikk bort Utfører ei handling som ikke kan uten videre kan vurderes som sann eller falsk - men som relevant, korrekt , effektiv osv. Performatives Kan ikke være sanne eller usanne Constative ytringer Kan være sanne eller usanne Speach acts Eg lovar at eg ikkje skal gjere det meir Orsak at eg uroar Gratulerer med dagen Språkbrukstypene Lokusjonære handlinger Perlokusjonære handlinger Skape effekt av ytring Illokusjonære handlinger Link Stephen C. Levinson Max Plank i Berlin - påvirket av Wittgenstein, Serle(?) Pragmatics En av de mest innflytelsesrike bøkene Språkhandling -> språkaktivitet Avgjørende vi forstår det vi blir sagt ut fra aktivitetstypen Aktivitetstype Sosialt etablerte, klart avgrenset Klare settinger Stiller krav til deltakernes opptreden Eks Undervisningssituasjon Jobbintervju Rettslige avhør Fotball Middagsselskap Skala På forhånd organiserte <> spontane Formelle <> uformelle Verbale <> nonverbale I hvilken grad er språk og aktivitet integrert Lenker Litt Språk og kontekst Austin kritisert fra folk innen W tradisjon - kontekst må være det teller Hvordan viser språk til kontekst Anaforiske tegn Det Her Nå Deiktiske tegn Som viser til det kontekstuelle som ligger utafor språket - men som er viktig for å forstå Contextualization cues Herold Garfinkel - entometologi: alle ytringer er indexikalske - alle ytringer må forståes i en kontekst Alle ytringer har en handlingsdimensjon i seg Per Måseide: Språkbruk og praktisk handling F2f kan også inneholde andre element - eks. gjenstander kan trekkes inn i aktivitetssystemer - og å gjøre dem meningsfulle dreier seg i stor grad om snakk En rekke ikkeverbale forhold spiller rolle i forbindelse med snakket Fokusering på verbale språket Forenkle det komplekse Opptatthet av verbalt språk - den sosiale dimensjonen av det kommer i bakgrunnen Samhandling foregår i sosiale felt - kan ikke begrense til omr. for det lingvistiske Nærliggende å snakke om dette som aktivitetssystem - selv det enkelte individ består av flere deltakerstatuser Samhandlinga er kontekstuell Situert materielt og sosialt Inngår i ulike prosjekt God del av samhandlinga handler om samhandlingsrelasjonen sjøl Ytringer som viser til relasjoner, situasjoner, gjenstander... Snakket i slike aktivitetssystem Mange krever ikke snakk Goffman påstår de færreste menneskelige aktiviteter krever verbalt språk Språket skal gjøres til del av situasjonen - er det ikke nødvendigvis i utgangspunktet Snakk kan bli nødvendig for å reparere Kreves et lite seremoniell rundt det - for å intro.... Gester, blikk, tonefall, intonasjon for å regulere forholdet mellom de som deltar Holde samtalen i gang Vise oppmerksomhet og involvering Respekt og hensyn Når vi inngår i.... har vi påtatt oss å holde dette vesle systemet i aktivitet - og det krever mer enn bare snakk Sheflen og Birdwhisel - antropologer - context analysis Retter seg mot nonverbal kommunikasjon Adam Kendon (1990) Conducting Interaction - Cambridge Univ Press Studier av nonverbal interaksjon Bruk av film, blikk, gester osv Undersøkelse 1: Tale blikk og berøring i profesjonelle møter Frankel, R. The laying on of hands: Aspects of the organiztion of gaze, touch and talk in medical encounters. Bruker blikket for å regulere samtalen Tilhøreren viser involvering - blikket brukt til å vise respekt Prinsippet universelt: Vi bruker blikket i samspill med snakk når vi interagerer. Blikket gir mening til snakket Snakket gir mening til blikket Overgang fra en form til en annen viktig - grenser som det blir forhandlet om... Overgangsrelevant fase Markert ved blikket Heath, C. Body Movement and Speech in Medical Interaction, Cambridge University Press 1986 Blikket blir brukt til å regulere den moralske orden The middle distance look - når undersøker en kvinnes bryst Goodwin, C: Professional vision American Antroplogist Språket til å skape hendelser eller gjenstander som krever profesjonell oppmerksomhet Samsvar mellom gjenstanden og profesjonell kunnskap Profesjonelt syn krev Koding Profesjonens kategorier, vokabular Highlighting Markere spesifikke fenomen, område i et komplekst perseptuelt felt -uthevet, slik framstår som det vi ser Produksjon og artikulering av materielle representasjoner Fysiske fen og gjenstander blir omforma til representasjoner - vi lager repr av virkeligheten Psykiatriske kasus Kart Krever et praksiskollektiv Arkeologer - arbeider med jord Standardkategorier for å kunne beskrive den jorda de .... Møte kodingsskjemaets abstrake skjema og praksis - natur gjort til kultur Innebærer en streng ordning av persepsjonen Eksempel på et språkspill Partene blir enige om hva som er vesentlig i synsfeltetet Goodwin 1994 Rodney King-saka i USA Aktor flmen taler for seg selv Forsvaret - ekspert nytter et profesjonelt kodingsskjema Ikke en hending - men 10 Opptrapping, nedtrapping Kontrollert og kompetent maktbruk fra politiets side Alle profesjonelle gjenstander blir laget på samme måte - enten del er sett som riktig eller ikkke..... Per Måseide - konversasjonsanalyse Klassiker: Sacks, Schegleff, Jefferson: 1978 A simplest systematics for teh organization of turn-taking for conversation Fra California - Berkeley Var studenter hos Gofmann ved Berkeley Studere f2f-interaksjon Harvey Sacks (d. 1975) Selected works Lectures on Conversations David Silverman 1998: Harvey Sacks: Social Sc & Conv Analysis Emanuel Schegloff Med online opplæring i transkripsjon Gail Jefferson Utvikling av transkripsjonssystem Herold Garfinkel Opphavsmannen for entometologien: Studiet av metoder folk bruker for å kunne handle samhandle adekvat i sosiale sammenhenger Spørsmålet om den sosiale orden Goffman interaksjonsorden Sosiale orden blir produsert av menneska sjøle i deira interaksjon med hverandre Den systematiske måten folk går fram på for å reprodusere sosial orden Konversasjon - avgrensa til verbal samhandling Talk-in-interaction Sosiologien var utgangspunktet Konvervasjonsanalysen fremstår etter hvert som en disiplin i seg selv som en metadisiplin med relevans for flere fag Sacks kritikk av sosiologien - for abstrakt, generell og utydelig Krever et annet for hold til sin vitenskapelige gjenstand Mer detaljerte, presise, som gjengav og forholdt seg mer direkte måte til virkeligheten Forsøk på å lage en seriøs sosiologisk vitenskap Snakk sentral menneskelig aktivitet - lar seg registrere og studeres Studiet av snakk - hva ville man? Grunnleggende prinsipp for menneskelig samhandling (verbal) Samtalegramatikk Samtaleteknologi Teknifisering av bildet av menneskelige samhandling Maskin som produserer mening og samhandlingsrelasjoner Koblinger? til Bateson, Palo alto-gruppa..... Naturalistisk Hva sa folk og hvordan Sacks: MCD Membership Categorization Device Sacks: Alle samtaler er sekvensielt organiserte Ytringas sekv posisjon -> handling Mye til felles for den strukturelle lingvistikken Sekvensielle er basis i konversasjonsanalyse Avgjørende for hvordan språket fungerer Skal være i stand til å synliggjøre de praksiser som ligger i ... Store krav til transkripssjonssystemer Krav til empiriske data - faktiske forekommende samtaler Ekstreme empiriske krav Utvikle generelle formuleringer om metoder - om folks organisering av samtalene de deltar i Tanken er å ta einskilde sekvenser av samtale og rive dei frå kvanandre slik at vi finn relgar, teknikker, prosedyrer, mentoder, maksimer.. som kan brukes til å genere de ordna trekka vi finn i dei samtalene vi vil undersøke. Poenget er da å komme \tilbake til de enkelte ting vi observerer i en einskild sekvens med nokre reglar og håndterer dei einskilde trekka som om nødvendig kan handtere ei mengde andre hendinger (Sacks) Underliggende regler og prinsipp: Prosedyrens infrastruktur Endoge logikk Reliability validity-problematikk i researchbased transcripts... - Peräkylä Paul ten Have To typer konversasjonsanalyse Ren Studiet av uformelle samtaler som gikk igjen - i beg. telefonsamtaler Anvendt Spesielle typer snakk - institusjonaliserte samtaleformer - profesjonelle samtaler Visse ting egentlig ikke er slik folk tror den er Vise hvordan ting faktisk er Problemløysinger som et sett sosialt situerte handlinger Kilder Kort grei intro: Jon Heritage 1997: Conversation analysis and institutional talk: analysing data - Silverman red Qualitative Research - theory method & practice London SAGE Suchman, L, 1987 Plans and situated action: the problem of human-machine communication Utgangspunktet pragmatikk og fenomenologi - samme utg.p. som Alfred Schultz - dagliglivtekning - den grunnleggende meningsprovinsen som alle andre blir avledet av Tre grunnleggende tanker All interaksjon er strukturelt organisert Medvirkning er kontekstuelt organisert Kontekstuell i dobbel betydning - skapt av kontekst - skaper kontekst Ingen element i samhandlinga kan uten videre avvises som uordna, tilfeldig, meningsløs eller irrelevant Enhver språkhandling i en samtale vil utgjøre en direkte kontekst for den neste språkhandling Dynamikk i dette Avhengig av en respons for å bli en meningsfull språkhandling Retrospektive - prospektive aspektet ved språkhandlinger Emergent quality of a conversation Viktige element av konversasjonsanalyse er satt opp i mange typer samhandlingsanalyse, f.eks. diskursanalyse, språkgramatikkstudier Fullt mulig å ta i bruk deler av konservasjonsanalyse og koble det på andre typer studier, f.eks. etnografiske Vikig å bevare ei ramme av forståing av hva samhandling er for noe - ikke så greit å blande med tilnærminger med mer interaksjonistisk, psykologiske osv. Må ha dette strukturelle, dialogiske, systemiske tilnærminga Handlingspar Første grunnleggende element i samtaleorganiseringa: Adjacency pairs Par av ytringer som henger sammen, karakteriseres av Utgjør sekvens av ytringer Nære hverandre i tid Produkt av ulike talerere Kronologisk ordna som første og andre del Kategorisert slik at den første delen krev en andre del Regel: aktivitet fullført: gitt at første del av paret er produsert slik at det kan oppfattes, så skal første taler, straks første del er uttalt, avslutte snakket sitt slik at en ny taler kan starte og produsere den andre delen av paret. Den andre delen må da vere av samme type eller høyre til same kategorisett/samtalesett som den første. Idealtypisk kategori - ikke empirisk kategori Hvordan samtaler er ordna i sekvenser Turtakingsanalyse Dette er noe av det mest basale - og virker derfor svært så selvfølgelig Ytringer = Det snakket som foregår i en taletur Ordna sekvensielt Meninga ytringa har avhengig av organiseringa/plassert i flyten av ytringer Ytringa orienterer seg til talekonteksten Obs kontinuerlige definering av talesituasjonen - synliggjøres av sekvensieringen The seq implicativeness of a turn's talk Jf implikatura til Grice Første del av talesekvens legger sterk styring på del to Helsinger er konvensjonaliserte Den som spør, går ut fra at spørsmålet inngår i normative rammer av forventninger Disprefererte og prefererte handlinger Første kan være grunnlag for konflikt Intersubjektivitetens arkitektur Third position repair Hovedpoenget: den sekvensielle struktur i samtalene - fortløpende produksjon som blir kontinuerlig overvåket av deltakerne Per Måseide: Sosial interaksjon og kollektiv problemløysing Lungemedisin Samarbeid mellom leger som kommer fra ulike deler av sjukehus Lunge og kirurger, radiologer, patologer, onkologer Stille diagnose - adekvat behandling når diagnose er stilt Mer enn en ekspert trengs Bibliotek Andre kolleger Journalisystemer Skjema Teknologisk utstyr - stor grad brukt til å produsere representasjoner Ingen pasienter - men representasjoner Utsagn fra folk om hvordan ting forholder seg - formuleringer av fakta Nesten alt snakk handler om representasjoner Mye snakk handla om snakk Lydband, fulgte møter - toraksmøtet 1 t Brillene Med praksis er preget av en moralsk orden i Goffmans forstand - noe annet enn en profesjonell etikk Mange deltakerstatuser i sving i slike møter Moralske identiteter Kollektiv problemløysing - interaksjon viktig for problemløysing Rammer - mange rammer i sving Medisinske Skape medisinske diskurser Moralske Moralske samtaler Footing Ekspressive handlinger for å posisjonere seg i forhold til hverandre I forhold til seg sjøl og sine egne ytringer Mangfold statuser og identiteter - deltakerstatus (Goffman) som er i gang her Moralske og medisinske identiteter Medisinsk problemløysingssystem befolket av medisinske identiteter Local identities Formelle identiteter - noen overleger osv Den og den er den beste på huset til å tolke ultralyd Må kjenne til disse for å kunne fungere i slike system Ingen hierarkiske ordninger her - ikke slik at assistentleger ikke kan ytre seg og at overleger alltid har rett Regulere sitt samarbeid uten noen formelle strukturer Den medisinske orden - jo, det ser ut til å være noe slikt som regulerer snakket og... eksempel på snakk Turn taking systemet fungerer Situational comembership (Eriksson) Normal deferanse & demeanour er til stede her Sitter igjen med representasjoner - de man forholder seg til Dette er en form for footing Pasienten blir gjort til et profesjonelt objekt Medical transposal - gjøre pasienten om til en gjenstand - kan sende pasienten hjem, da man har det man trenger Rutiner og rutinisering Leger hater problemer og ta beslutninger - utledes gjennom tidens logikk Agency forsvinner - det er systemet som produserer resultatene Konfliktsnakk i problemløysingssituasjoner Footing og framing Øyeblikkets sosiale organisering Snakk kan endre denne definisjonen Skapes konfliktrammer Ut og inn av med og moralske rammer Moralske identiteter Udugelig Svikefulle Ulike prosjekt er på gang her Folk må utstyres med bestemte deltakersatuser for å sette dem ut av spill Switching mellom medisinske og moralske rammer - avhengig av hva man vil oppnå i situasjonen Dag Album - Goffman rammeanalyse Ramme - to rammer å forstå aktiviteter ut fra... Rituell samhandling - folk gikk sammen om å opprettholde hverandre og seg selv som alminnelige mennesker - ikke som syke og innlagte og høyst unormale Forstillelse, inautentisitet Ramme - system for forståelse av aktiviteter Kognisjon, meninger og erfaringer Utvending og intellektuelt ved eksempelet - forskeren kommer utenfra og polemiserer mot et annet syn som f.eks. de ansatte har.... Mindre eksplikert - forståelsen vi har, rammen vi setter noe inn i, er ikke uttenkt og reflektert, men selvfølgelig og implisitt Har ikke bare å gjøre med programmer om handling, men med programmer for handling Pasientene har også program for handlinger - rammer som de praktiserer innenfor Regler Skifte fra tidligere fra en ganske normativ preget tekning, Durkheim-preget, - her mer inne i en kognitiv orientering: Hvordan folk oppfatter, modellerer, tenker på, forstår systemet i deres erfaring Eks studier av mennesker som fikk hjerte... Brått endring av rammen av hva som var galt - da de fikk prøveresulatene - store endringer av regimet rundt dem Rammene blir tydlige i overganger Samhandling f2f Strips of activities Sekvenser av samhandling Fruktbart å forstå dem og analysere dem i lys av et slikt begrep Enheten er ikke individer eller grupper - men samhandlingsaktiviteter som foregår i en periode Går lenger ned i detaljering - kortere enn det han var opptatt av tidligere Lengden - hva er formålet med analysen... Men det er smått Rammen er der blir tatt i bruk og utøvd - en enhet i seg selv Viktig også nå at mennesker oppfører seg passende i forhold til rammene Forholdet til andre - Alfreds Schütz - i innledningen av boken... vil utvide mengden av værensområder - multiple realities Referer til Strauss - awareness contexts: døendes forholde seg til at de var døende Thomasteoremet - visse mennesker oppfatter en situasjon som virkelig - så blir den virkelig i sine konsekvenser Collins mener at frame analyse er et tilsvar til Garfinkels radikale konstruktivisme Hyppige skrifter - noe episodisk over livet - skifte rammer med sekunders mellomrom Må foregå en kommunikasjon om rammene Goffmann skriver ikke mye om kommunikasjon. Hentet rammebegrepet fra Bateson som er en kommunikasjonsmann Bruker ikke begrep kommunikasjon - men bl.a. backchannel Main <> dissattend track Hovedspor Spor for ikke tilstedeværelse Main story line - channel track Måten bruker sidekanalene er en del av metakommunikasjonen Eksempler Nære fremmede 2. del mer innholdsorienert - hvordan de utvikler kunnskap.... Blindtarmdamen Fant ikke noe - åpnet opp og så om man fant noe - fant ikke noe, men fjernet blindtarmen Smertene var borte - men smertefullt å være operert Hun forteller en feilbehandlingshistorie i en sammenheng Røykerommet: burlesk historie - vanvittige hva man kan utsettes for Godt det ikke var beinet de tok Røykerom-rammen som hun kunne utøve Skepsisen til intervjuer!!!!! Tilbyr en taksonomi for hva rammebegrepet er i ulike varianter Primære <> sekundære rammeverk Primære Naturlige Forståelse noe natur som skjer - noe som rammer oss Sosiale Noen bevisste viljeshandlinger som vi tillegger det som har foregått Eks - pasient som ikke ville snakke etter operasjon Keying Musikkmetafor eller nøkkelmetafor - er nok det første Endelig antall typer keying Rosmersholm Er det noen leger til stede Downkeying Make believe Eks ref til Bateson zoo - aper/otere - lekeslåssing Upkeying til lekeslåssing - uforståelig om man ikke vet hva slåssing er Veldig vanlig Konkurranser - sport eller spill Seremonier - ritualer som eksempler Folk spiller seg selv i ritualer Prøver - tekniske og andre - fortids- og framtidsrettede - f.eks. brannøvelser, rekonstruksjoner Regroundings Veldedighet Deltakende observasjon Kasinospiller som pisker opp stemningen og er ansatt Laminering Teater Ironisk framstilling Prøve Teaterstykke Virkeligheten Frameanalysis Ramme utenpå ramme utenpå ramme Er ikke en fjern affære - noe som hører til vår allminnelige sosiale kompetanse Primærrammen - mer fast konstruert... mer lenger oppover fantasi og konstruksjonsmuligheten der Lengst nede noe etiologi - menneske som kropp Nærmere kommer bunnen - primærrammen - desto mer solid, mindre sjanse for rammesammenbrudd Kroppslighet Arbeids... Institusjonelle forhold Fabrikeringer Noen av deltakerne som ikke vet hva som foregår - blir lurt mht hvilken rammer som gjelder Overraskelsesselskap Ondsinnete Eks tvangsinnleggelser Rammeanalyse av snakk - 74-boka uleselige storverket Rent snakk er løsere fundert - skrifter lettere rammer på samme nivå, utover/nedover i lamineringen - i keying Oppdeling i tid og i samtidighet Snakk er gjøring Et stykke snakk Ferskt prat - fresh talk Preget av gjenfortellinger - retelling events Gjenspill Folk spiller det de opplevd tidligere Spill en vanlig form for sosial virksomhet Også være en annen enn seg selv Forteller også om seg selv utenfra Vet hva som skal skje - spille noen underveis som er i uskyld og ikke vet Dekomponering av den som forteller Embedding Sterk løshet Vi har lett for denne type snakk Prefabrikerte elementer Dekomponering av den som står bak Principal Sender Figurer i fortellingen Se de forskjellige statusene som deltakere har Footing Change of ground uavlatelig - tilpasningen skifter hele tiden. Hvor man står, deltakerstatus - men noe som stadig skifter Mer omskiftelige enn rammene Footing peker mer mot den enkelte deltakers status Eksempler Seremoni i Hvite Hus mens Nixon var president Underlige at miss Thomas hadde bukser Piruett Deltakerstatus endres Hemnesberget - bruker ulik dialekt Deltakerstatus Idet en ytrer seg viser hvilken forhold man har til sin ytring Produksjonsformatet Lydmakeren Animatøren Forfatteren Prinsipalen Interaksjonsrituale - rituale i hverdagslig samhandling - Dag Album - Ervin Goffman Dag Album Ulik tolkning i sekundærlitteraturen Symbolsk interaksjonist Rasjonell aktør-teoretiker Biografi Canadier Ui Toronto første utdanning Chicago Interaksjonister Naturalistisk holdning til sosiologi Evert Hews? Åpning til Simmel De som talte var Durkheim og Weber gjennom Parsons Arbeidet sm med antropolog Loyd Warner - preget av Durkheims ori via Redcliff Brown Etologi DA: Durkheim viktig innslag i hans tekning Hovedemne: Samhandling f2f Flertydig mht teori - bevisst? Skriftet posisjoner, innganger, begreper Konsekvent unnlot å referere til dem han bygget videre på - også til seg selv Strev å finne ut hva han egentlig mente... Erving Goffman ist keiner Richtung eindeutig zuzuordnen, er knüpft teilweise an den symbolischen Interaktionismus und an die Ethnomethodologie an. Sein vielschichtiges Werk hat eine unüberschaubare Begriffswelt und ist sehr detailliert und eher exemplifizierend. Sein Thema ist die soziale Situation. Seine Hauptmetapher ist das Theater: das Leben ist eine Bühne, auf der wir unsere Rolle spielen. Er unterscheidet zwischen Haupttätigkeiten und Nebentätigkeiten in einer Situation. In Einheiten zentrierter-fokusierter Interaktion wird direkt beobachtet was andere sagen und tun, während in Einheiten nicht-fokusierter Interaktion man nur allgemeine Aufmerksamkeit füreinander hat. Bis heute ist sein Werk noch nicht ausführlich rezipiert worden. Metodisk uryddig - 3 feltarbeid - ikke systematisk skrevet ut... Lenker til Goffmann Dansk tekst fra Pax lexicon Dagens tekst - Goffman på det mest durkheimianske Situasjoner grunnenheten - noe som har en virkelighet i seg selv Det hverdagslige - det som foregår med relativt få deltakere.... Hverdagslivets sosiolog Mer enn grupper, individer Herbert Blumer (interaksjonismen) også opptatt av situasjoner - men noe som blir gjenstand for forhandlinger Definisjonen av situasjonen An working agreement Ikke noe bevisst og gjennomtenkt Situasjoner som begrep som favner noe ganske lite om gangen Social occation - begrep på litt høgre nivå Mikrososiologi - mikrointeraksjonisme Kortvarige situasjoner - også i tid Cocktailparty-sosiolog? Noe å gi studiet av det som skjer i helsevesenet... Selvet - i Goffmans verdens mange selv Situasjoner har deltakere Til enhver situasjon svarer det selv (selves) Selvet er noe som hører til en bestemt situasjon Opptatt av sosiale meningen i ytringene folk kommer med i skiftende situasjoner Selvet er ikke noe folk har i seg - som så ytrer seg i en situasjon Selvet er det vi kan lese som deres egenskaper som de projiserer, presenterer, produserer i den aktuelle situajsonen Mennesker er ikke de samme fra situasjon til situasjon - selvet også skrifter Presentation of self i everyday life, Gofmann, Tilgang gjennom de offentlige symbolene de gjør bruk av... Situasjonisme Sosiologier, antropologer, kulturanalytikere trykker ham til sitt bryst Symbolene folk sender fra seg - gjør det mulig å tillegge folk bestemte egenskaper - bestemte selv de bringer inn i situasjonen Mange typer symboler i f2f Det folk sier er bare en del av dette Hvordan er det man får til denne working agreement Mange typer tegn og symboler som kommer fram Gester Kroppsidomer - et begrep han bruker mye Gathering <> encounters - samlinger vs samvær Gatherings - folk er hverandres observerbarhet Encounters - focused gatherings Jf. sykehusrommet Regler - oppfatter samfunnet som en moralsk orden Folk skal oppføre seg situasjonelt passende Finnes ikke allmenne regler - reglene er knyttet til situasjoner for de spesifikke situasjonene folk forholder seg til Garfinkels kritikk judgemental dopes - den vanskelig rammer Goffman Skal stor sosial kompetanse å få tak i hvilken situasjon man er i Etiketteregler han er opptatt av Trafikkregler Rolledistansen Barnet som kjører karusell Oppslukt - ikke lenger... Ritualene Nature of deference and demeanour.... tydligst her Skiller Substans og seremoni Innhold og form Gitt info og avgitt info Lingvistiske og ekspressivt symbolske Eks Det er fint vær i dag Eks i sykehus Tomt prat Følger etikettereglene - erklærer noe om sitt eget og andres selv Tanke han har fra Simmel Sosialiteten Brekke - Tidskrift for norsk samfunnsforskning: Samtale i diplomatpraksis Regler bli dermed kommunikasjonsredskap - ikke bare noe man følger eller ikke, men noe man gjør bruk av i sosial omgang med andre Bruke det metakommunikativt: Jeg vil over på et annet område... Brudd på reglene Reparasjonsarbeid Ritualer og Durkheim Hverdagslivets ritualer - omdanning av Durkheims behandling av ritualer i sin studie av totemistisk religion i Australia Tilba seg selv som samfunn Ble integrert som samfunn Selvet kan være en representant for dette kollektivt hellige - dermed kan si at den enkelte er det som blir dyrket Goffman tok tankegangen med seg fra religiøse og større samfunn - til det hverdagslige - småskalige situasjoner Tomt prat kan være rike ritualer Selvet er noe som man har i seg, - denne oppfatningen står sterkt i helsevesenet Troen på det autentiske Tomt prat = fornekting Goffmanske ritualer Samfunnsmessige ytringer på mikronivå Civil inattention Mennesker som går på fortauet og skuer hverandre 6m avstand - ser hverandre et kort øyeblikk i øynene Navigering - farlig dyr Del av lite rituale Anerkjenner hverandre som man skal opptre med verdighet overfor Hilse på gangen Deference Definition: [n] a courteous expression (by word or deed) of esteem or regard; "his deference to her wishes was very flattering"; "be sure to give my respects to the dean" [n] courteous regard for people's feelings; "in deference to your wishes"; "out of respect for his privacy" See Also: agreeability, agreeableness, civility, court, courtesy, good manners, homage, last respects, politeness Synonyms: complaisance, compliance, compliancy, obligingness, respect, respect, respectfulness [n] a disposition or tendency to yield to the will of others Den siden som virker slik at et menneske har respekt for et annet Demeanour Verdighet Selv oppfører seg med verdighet og anstendighet Sosiale livet er avhengig av at mennesker deltar i slike gjensidig respekterende samhandlinger Utøver en samfunnsmessighet der man bidrar til å integrere samfunnet Egoistiske og anomiske (Durkheim selvmordet) Kan ikke forlange respekt fra andre - men forvente det Mottar respekt av andre, må man gjøre det selv Unngåelses- og presentasjonsritualer Fra Durkheim ift guddommen Pasientkulturen - forbudt å være spesiell - unngåelsesritualer Erklære seg kraftfull som alminnelig i motstykke til det å være syk Berørende alminnelighet - fra et narkotikakollektiv Overføring av stemplingsgteorien Becker, Chicago-skolen Stempel av motsatt virkning Disk Autentisitet Er ikke så mye Goffmans verden Menneskene i Goffmanns verden har ikke noe indre liv Kansje bortsett fra skam Gjøre-orientert analyse Men man tillegger jo folk et indre liv Selvet man produserer er et ideelt selv - betyr ikke at man trenger å være rasjonelle aktører som manipulerer andre - av takt og tone ter seg på en forfinet måte... Nærhet og distanse i kval. metode Handlingslogikketer (Popper) Modellenes tyranni